Klorfritt papir er et velkjent eksempel på et miljøtilpasset produkt. Det var på 1980-tallet papirindustrien valgte å investere i ny teknologi som banet vei for nye produkter og reduserte utslipp. I dag kalles fenomenet ”clean tech” og har en egen definisjon.
– Clean tech er produkter eller tjenester som bidrar til bedre miljø og redusert miljøbelastning. Produktene skal være kommersielt anvendbare og kunne konkurrere, forteller Torbjörn Brorson, som er rådgiver i bærekraftspørsmål og gjesteprofessor ved Internationella Miljöinstitutet ved Lunds Universitet.
Han peker på lovgivning og kommersielle krav som drivkrefter i utviklingen. Lovgivningen "sparker i gang" prosessen. Deretter tar krav fra kunder og leverandører utviklingen videre.
– Nå velger produsentene å ligge et skritt foran. Man tar initiativ uten å være tvunget til det, i første rekke fordi miljøtilpassede produkter kan styrke kunderelasjonene, sier Torbjörn Brorson og fortsetter:
– Samtidig kan det være vanskelig å få kundene til å velge nye produkter. En annen utfordring er hvordan politikere og beslutningstakere opptrer, for eksempel når det gjelder lovgivning og skattelettelser. Bedriftene vil ha tydelige spilleregler for at de skal våge å satse på nye områder.
Smøremidler som clean tech
De første miljøtilpassede produktene på smøremiddelmarkedet kom på begynnelsen av 1990-tallet. De var basert på rapsolje, og det var i skogsbransjen produktene først fikk feste.
– Det hang sammen med at skogsbransjen ble pålagt strengere miljøkrav, blant annet fordi det var vanlig med både mindre og større oljespill i sårbare naturområder, forteller Jan Alm, Product Manager Automotive i FUCHS Lubricants Nordics.
Skogselskaper, maskinprodusenter og oljeselskaper dannet prosjektgrupper som var pådrivere i utviklingen. Ett problem var imidlertid at enkelte av de første, rapsoljebaserte hydraulikkoljene ikke holdt mål. Produktene var dyrere i innkjøp, noe som også dempet interessen.
– Lavtemperaturegenskapene var ikke så gode, det var problemer med oksidering, og tetningene i maskinene ble skadet. Problemene forsvant da produktene ble videreutviklet, men oppfatningene lever dessverre fremdeles og preger synet på miljøtilpassede smøremidler i enkelte bransjer, konstaterer Jan Alm.
På topp – miljømessig og teknisk
Miljøtilpassede hydraulikkoljer ble et lokomotiv i utviklingsarbeidet. Det som i dag er FUCHS Lubricants Nordics deltok i mange prosjektgrupper og etablerte et eget samarbeid med forskere ved Luleå Tekniska Universitet.
– Jeg er stolt over det tverrvitenskapelige, godt fundamenterte arbeidet utviklingsavdelingen vår har bidratt i, og som har banet vei for dagens produkter. Vi har samarbeidet med mange aktører, gjennomført omfattende miljøstudier, livssyklusanalyser av produkter og mye annet som har vært viktige skritt på veien, understreker Milan Kopp, HSE Advisor, Products i FUCHS Lubricants Nordics. Han fortsetter:
– Vi fastsatte tidlig bærekraftkriterier for produktene, som stort sett gjelder fremdeles. Kriteriene kan gjelde hver for seg og uavhengig av hverandre – at smøremidlene skal være biologisk nedbrytbare, inneholde fornybare råvarer, gi energibesparelser eller bidra til et bedre arbeidsmiljø.
Et viktig skritt på veien var da miljøtilpassede smøremidler begynte å bli basert på syntetiske estere og senere på mettede estere. I slike produkter kan andelen av fornybare råvarer være høy, over 80 %. Miljøtilpassede smøremidler må også oppfylle kravene til nedbrytbar het.
– Dette åpnet døren for dagens høykvalitative produkter, altså produkter med høy teknisk ytelse, lang levetid, gode luft- og vannavskillende egenskaper og som takler brede temperaturområder, sammenfatter Jan Alm.
Store energibesparelser
Ved siden av skogsbransjen begynte man også å utvikle miljøtilpassede produkter for kraftindustrien.
– Det unike er at disse produktene reduserer friksjonen og lagertapene i turbiner, noe som kan gi store energibesparelser. Hvis alle kraftverk i Sverige brukte denne typen olje, ville man oppnå energibesparelser som tilsvarer det årlige forbruket i en mindre svensk by, forklarer Jan Alm.
I dag har FUCHS miljøtilpassede smøremidler for de fleste større bransjer. En av utfordringene nå er å få entreprenørbransjen til å velge clean tech. Kommuner og andre offentlige aktører stiller krav, men miljøtilpassede smøremidler brukes ganske sjelden. –
Til dels handler det om feiloppfatninger som henger igjen. At produktene kladder, har kort levetid, skader tetningene, ikke tåler kulde osv. Vi har gjort studier av dette og kan på punkt etter punkt vise at miljøtilpassede smøremidler er betydelig bedre enn tradisjonelle oljer, sier Jan Alm.
Globalt perspektiv
Også på globalt nivå er arbeidet med miljøtilpassede smøremidler forbundet med utfordringer.
– Så lenge BIO-baserte smøremidler er dyrere og europeiske myndigheter ikke lovpålegger bruk av produktene i sårbare miljøer, er kundenes interesse en utfordring for oss. Samtidig tilbyr FUCHS og andre smøremiddelfirmaer et bredt tilbud av BIO-baserte alternativer, som ofte kobles til forbedret teknisk ytelse, for eksempel når det gjelder høyere energieffektivitet og lavere utslipp, sier Rolf Luther, Head of Advanced Development i FUCHS-konsernet.
Han forteller at produktene i dag har en ganske moderat markedsposisjon, men at krav fra blant annet EU-kommisjonen kan endre på det.
– Kommisjonen har utarbeidet anbefalinger for BIO-baserte produkter der man krever at det blir et lovfestet krav til obligatorisk bruk av BIO-smøremidler på visse områder.
Standardisering på agendaen
Akkurat nå er standardisering et viktig tema i FUCHS' arbeid med bærekraft.
– Oppfatningene om hva bærekraft er har en tendens til å variere. Derfor er vi med på å utarbeide en bærekraftstandard med utgangspunkt i forutsetningene i vår egen bransje, sier Apu Gosalia, Vice President Sustainability & Global Competitive Intelligence i FUCHS.
Han understreker hvor viktig det er at man sammen med andre smøremiddelfirmaer utformer en felles standard som alle kan slutte opp om og som gir støtte i bransjens bærekraftarbeid.
– Hvis vi selv ikke lager en standard, er alternativet at noen andre gjør det for oss, noe som kan åpne for et system vi overhodet ikke ønsker.
Standarden omfatter bærekraftparametere som vann- og energiforbruk, avfallsgenerering samt CO2-utslipp. Tanken er også å fange opp miljøpåvirkningen som oppstår i leverandørleddet.
Initiativet er tatt av tyske selskaper, men Apu Gosalia håper at sluttresultatet blir en standard som smøremiddelfirmaer i hela Europa kan stille seg bak.
