Testing av smørefett – noen vanlige tester
Baseoljeviskositet
Viskositeten hos baseoljen er kanskje den absolutt viktigste egenskapen til alle smøremidler, inkludert smørefett. I et smørefett stammer smøreegenskapene fra både fortykningsmiddelet og baseoljen, men det er først og fremst baseoljeviskositeten som avgjør fettets smøreevne. Viskositeten avhenger av både temperatur og trykk. Temperatur oppgis alltid, siden måling av viskositet utføres i takt med at viskositeten reduseres med økende temperatur.
Viskositeten måles vanligvis ut fra hvor lang tid det tar for en standardisert mengde væske, ved en definert temperatur, å flyte gjennom en definert åpning. Baseoljeviskositet angis som "kinematisk viskositet" med enheten mm²/s ved 40 °C og også ved 100 °C.
Metode: ASTM D445, ISO 3104, DIN 51562, IP 71
Dråpepunkt
Når man varmer opp et smørefett, oppnår man til slutt en temperatur hvor fortykningsmiddelet har endret seg såpass mye at det ikke lenger kan binde baseoljen. Dråpepunktet er temperaturen hvor fettet frigjør den første oljedråpen. Målingen foregår i henhold til en standardisert metode, der en beholder med fettet varmes opp i en ovn til den første oljedråpen kommer ut av beholderen.
Mange tror feilaktig at dråpepunktet er et mål på fettets ytelse ved høy temperatur. Dråpepunktet sier ingenting om fettets driftsegenskaper og angir heller ingen øvre temperaturgrense. Det handler mer om at fettet ved temperaturer over dråpepunktet, kan forventes å gi mer lekkasje. Men dette avhenger også av om økt temperatur kan antas å være konstant eller om det dreier seg om en tilfeldig "peak".
Metode: ASTM D566, ISO 2176, DIN 51801, IP 396
Kobberkorrosjon
Test av kobberkorrosjon brukes for å fastslå fettets evne til å beskytte kobbermetaller/gulmetaller og andre myke legeringer som iblant finnes i lagre. En polert kobberremse utsettes for smørefettet i et angitt tidsrom og ved en angitt temperatur. Det vanlige er 24 timer ved 100 til 120 °C. Deretter rengjør man remsen og sammenligner fargen med ASTMs standard for å fastslå "karakterverdi". Ifølge skalaen er "1a" beste karakter.
Metode: ASTM D4048, ISO 2160, DIN 51811, IP112/154
Penetrasjonstest
Den aller vanligste testen er en penetrasjonstest som måler smørefettets konsistens. Man varmer opp fettet til 25 °C og har det i en beholder. Fettet bearbeides med 60 slag i 60 sekunder. Så lar man en standardisert kjegle synke ned i fettet ved hjelp av kjeglens egenvekt. Ut fra hvor dypt kjeglen penetrerer fettet, får man en verdi angitt i tidels millimeter. Jo høyere verdi, jo mykere er fettet. Verdien gir deretter en NLGI*-klassifisering basert på tabellen til høyre. Smørefett med NLGI 0 til 000, brukes ofte i sentralsmøresystemer. NLGI 2 er den absolutt vanligste konsistensen. NLGI-klassifisering 3 til 6 forekommer sjeldent.
| NLGI-nummer | Konsistens | Penetrasjon mm/10 i løpet av 5 sek |
|---|---|---|
| 000 | Flytende | 475 – 445 |
| 00 | Halvflytende | 430 – 400 |
| 0 | Tregtflytende | 385 – 355 |
| 1 | Halvfast | 340 – 310 |
| 2 | Fast (normalfett) | 295 – 265 |
| 3 | Ekstra fast | 250 – 220 |
| 4 | Meget fast | 205 – 175 |
| 5 | Halvhardt | 160 – 130 |
| 6 | Blokkfett | 115 – 85 |
I dag er det vanlig å legge inn en konsistensklasse mellom de fastsatte NLGI-klassene. Den benevnes med halvgrader – for eksempel 1,5 og 2,5.
Metode: ASTM D217, ISO 2137 DIN 51580, IP 50
* NLGI = National Lubricating Grease Institute
Vannbestandighet
Vannbestandighet i henhold til "Water wash out test" brukes for å måle fettets evne til å forbli i lageret under våte forhold. I testen rettes en vannstråle (5 ml/s) mot lagerhuset ved 79 °C. Når testen er fullført, åpnes huset og tørkes ved 77 °C i 15 timer. Mengden smørefett som er vasket ut, beregnes. Jo høyere andel fett som er igjen i lageret, jo bedre bestandighet mot utvasking har fettet.
Metode: ASTM D1264, ISO 11009, DIN 51807/2, IP215
Korrosjonsbeskyttelse
Emcor-testen er en dynamisk test som evaluerer smørefettets korrosjonsbeskyttende evne i et lager. Testen kan utføres med destillert vann, syntetisk saltvann eller med et bestemt prosessvann. Et spesielt utformet lager fylles med fettet som skal testes. Lageret monteres på en motordrevet aksel og plasseres i et stengt og, i den ene enden, forseglet hus (væske må kunne passere gjennom lageret).
Lageret veksler mellom drift og stillstand i en spesifikk testsyklus. Etter endt test vurderes ytterringen ut fra en 5-graders skala, der 0 tilsvarer ingen korrosjon og 5 angir kraftig korrosjon.
Metode: ISO 11007
Lastbærende kapasitet
4-kulers sveisebelastning (4-ball weld-test) er en test av den maksimale belastningen et smørefett tåler (smørefettets EP-egenskaper). Ved sveisepunktet overskrides den maksimale belastningen som smørefettet tåler, og fettet gir ikke lenger noen smørende effekt. Det kan være vanskelig å sammenligne resultatene fra ulike testmetoder.
I testen fylles en beholder med smørefett. Tre rengjorte stålkuler senkes ned i fettet og låses på plass med en ring og mutter. Den fjerde kulen monteres i maskinen over de tre kulene. En valgt vekt belaster momentarmen og gir et bestemt trykk. Den øverste kulen roterer med 1420 omdreininger/minutt i 60 sekunder, og testen gjentas med gradvis økende belastning til kulene sveises sammen. Resultatet angis i Newton, N.
Beskyttelse mot slitasje
4-kulers slitasjetest (4-ball wear-test) brukes for å måle smørefettets evne til å forhindre slitasje under krevende forhold. Man undersøker fettets slitasjebeskyttelse ved glidekontakt stål mot stål. Testapparatet er det samme som for 4-ball weld-test, men med begrenset belastning og et mer følsomt utstyr. Når testen er fullført, måles slitasjemerkenes størrelse på de tre faste kulene. Jo lavere verdi, jo bedre slitasjebeskyttelse gir fettet ved dynamisk belastning.
Metode: ASTM D2266, DIN 51350, IP 239
